Dagen før dagen! MantovaArtexpo2019

Med takknemlighet for min litt naive holdning, ble jeg igjen like overrasket når det å finne byen ikke var like  enkelt som først antatt.

Jeg kom fram og byen er bare så sjarmerede!

Klokken er tolv, kirkeklokkene i det antikke tårnet ringer. Det surrer av liv på torget. Jeg nyter en cappuchino ved et bord i skyggen.

Det har samlet seg grupper av eldre ved bordene rundt.

Her er det mange jeg skulle likt å tegne!

Hver og en av dem har sin historie fra et langt liv. Du kan lese mye i et ansikt.

Det er dagen før den store dagen! Maleriet skal leveres på kunstmuseet.

Jeg betaler og blir vinket avgårde  av den hyggelige eldre servitøren. 

Etter et godt stykke er jeg fremme ved museet.

Å hjelpe meg!

Jeg har nedskallert dette, i mitt hode. En travel og ekstra arrogant italiensk kurator grabbet bildet i forbifarten.  

Jeg lurte meg inn på området, måtte bare se hagen.

Museet er et svært kvadratisk antikk bygg med en flott hage i midten. Det løper svalganger langs museets innervegger, her henger det malerier lans hele samt inne i museet.  Det må være på hundrevis av kunstverk på veggene her.

Det står en pavilljong i hagen som nok skal fungere som senter av utstillingens åpning i morgen.

Dette var større enn jeg hadde forestillet meg. 

Det viser seg at hotellet og torget mitt ligger et lite steinkast fra museet, så turen hjem igjen gikk fort.

Jeg setter meg på en ny kafe og må la inntrykkene synke.

Nå gleder jeg meg enda mer til i morgen!